tirsdag 20. september 2016

kortreiste barndomsminner

I sommer brukte vi det meste av tiden oppe på gården, men noen småturer hit og dit i vårt fine fylke, ble det. Og disse turene setter vi så stor pris på. Ikke fordi det var "det eneste vi fikk", men heller "vi har ikke lyst å reise langt akkurat nå". Det passer oss helt perfekt å ta småturer, oppleve mer av fylket og landet vårt, og kose oss sammen som familie. 

For oss skaper dette vel så mange gode minner som en sydentur eller en større utenlandsreise. Det er deilig å kunne ha fine dager i nærmiljøet. Vi har rett og slett ikke lyst å reise langt. Det passer oss så fint å være her å skape kortereiste barndomsminner. Jeg leste et stykke i en større avis i sommer, og hørte et kåseri på radioen, om barn som kommer tilbake på skolen og ikke har utenlandsreiser å fortelle om etter en god og varm sommerferie. Er det synd på dem? Ja, dere skjønner jo hva jeg tenker. Når begynte vi å rangere opplevelser etter hvor i verden det skjer? Ingenting i mot sydenturer her, men jeg heier altså på bilturer, telting i fjellet, dagsturer, nattbading, fisking, familiesamlinger.. fordi det passer oss så godt nå. Så er det vel en tid for alt. Og om jeg får helt dilla på sydenturer en gang, vil jo tiden vise ;O)

En liten ting til om dette bildet: Så godt å være liten og utforske og fantasere, og samtidig være trygg i pappas sterke hender. Jeg er fristet til å tegne en pil inn mot hendene til disse to karene i livet mitt, men jeg lar være og regner med at øynene deres tar et blikk i den retningen nå uansett. Jeg syns det var så skjønt!

Denne litt grå dagen i sommer, var vi innom Mjonøy i Vinje. Her finnes blant annet dette vesle bakeriet. Der inne er det ekstra godt og varmt, for det meste av rommets kvadratmeter fylles av en stor og vedfyrt bakerovn. 

På de røffe trehyllene ligger nybaket rett fra ovnen. Litt dumt å vise det med et sorthvitt-bilde, men slik ble det nå. Smaken var i alle fall god den må dere tro, og duften i rommet ikke dårligere!

Langs hele tunet som består av flere små tømmerbygninger, som kan leies til overnatting, renner den friske elva. Dette gir meg såå assosiasjoner til elva som renner like ved gården der Bestemor og Bestefar bodde. Vi ungene bodde der nede i kulpen. Vannet var like klart, steinene hadde akkurat samme farge... Dette er barndomsminner for meg. Og vi dro ikke langt for å få dem. Litt over en time i bil og vi var hos Bestemor og Bestefar. Så var det bare å finne frem et håndkle på badet. Det lå sirlig stablet i skapene og jeg husker de var gode og stive etter lufttørking. Jeg hadde mitt favoritthåndkle. Ofte lånte jeg støvlene til Bestemor som stod så laglig til på trappa. Alltid fulle av rusk etter timer i åkeren. Så løp vi ned til elva. Hele gjengen, for storfamillien var ofte samlet. Foreldrene våre sier elva var barnepike, og jeg skjønner hva de mener. Vi måtte være veldig sultne om de skulle få oss opp igjen. 

Med dette innlegget roper jeg altså hurra for kortreise barndomsminner!

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

mandag 19. september 2016

litt tålmodig

I går gikk vi til innhøstning av plommetrærne på gården.

Da vi var på visning på gården høsten 2011, så det slik ut: Ca én plomme på treet. Saken var vel det at vi ikke visste om det hadde vært et godt eller dårlig år, og de plommene som eventuelt hadde hengt oppe i grenene, hadde sikkert falt ned. Selve trærne så rimelig stusselige ut de også forresten, og vi tenkte vel i utgangspunktet at vi måtte luke dem bort alle tre. Et av trærne røyk allerede den høsten... Det var helt råttent, og så enda mer stusselig ut enn de andre to.

Men så kom våren og det viste seg igjen at det finnes liv i gamle grener. Mosegrodde og usymmetriske ja, men de bar den vakreste blomstring. I møte med den solbrente tømmerveggen tok de nesten pusten fra meg. Jeg syns det er så vakkert. Og hver vår siden har vi hatt glede av nettopp dette. Vi har to plommetrær stående igjen på tomten nå, av de mange fler som stod inngjerdet i en frukthage her tidligere. Jeg gleder meg forresten til å sitte her på kjøkkenet (vinduet nederst til høyre) og se på blomstringen og utsikten.

Som dere skjønner er det lurt å gi en hage et par sesonger når du er nyinnflyttet, før du begynner å beskjære og ta bort. Det som kan se nesten dødt ut, kan skjule mang en glede og ressurs. Og det kan lønne seg å "bo seg litt til". Særlig når det gjelder trær og busker som ikke så raskt vokser opp igjen om du velger å så nytt.  

Vi hadde besøk av foreldrene mine i helgen, og i det fine været var det godt å tilbringe noen timer ute. Da er plommeplukking en fin aktivitet å gjøre sammen. Den ene står i stigen, den andre tar i mot... Den gamle malestigen i tre, som kan slås ut, er super til å nå opp til de øverste greinene. 

Ja, noen holder seg i høyden og gjør selve jobben. Andre står på bakken og sjekker kvalitet og smak. 

Og tester utstyret...
Det er ikke så nøye om det ikke var dette den gamle bærplukkeren var ment til, det var spennende og gøy å se hvor mange plommer det var plass til likevel.  

Da vi kom ned til leiehuset, kom denne vesle pelsdotten på inspeksjon. 

Jeg syns hun er noe av det søteste jeg har sett! Men slik er det vel med disse kattungene. Bløte, varme, kosete... og utrolig rampete. Haha. Jeg kjenner jeg må nyte det litt ekstra, for snart er hun en stor slamp som bare vil sove foran ovnen. Dere husker kanskje at jeg skrev i et innlegg at vi sannsynlig skulle få kattunger? HER kan du lese og se mamma´n, for det ble unger vet du. Dette er altså en av dem. Hun heter *Granada, er pudder-trefarget, kjempe søt og hun skal få bo med oss på gården når tiden er inne. 

*Granada; fordi hun hadde matvett nokså tidlig, og este raskt ut i alle retninger så den bløte pelsen struttet. Nå har hun blitt "stor" og stabilisert seg, men vi syns at Granada er et fint navn på den velse kula! :O)

Men tilbake til plommene! Nå skal det syltes, plukkes mer når flere er modne, og syltes igjen. Det er koselig å gjøre litt ekstra med det man lager selv. I fjor tenkte jeg at fine glass må til, og gjerne litt pynt på lokket. Da brukte jeg tall-sjablonger og sifferne 8 og 9 er ikke tilfeldige. De står for månedene august og september, tiden da plommene blir modne. En fin etikett med måned og år er både praktisk og fin, og jeg slang også på et plommeblad. Alt ble med ned i fryseren, og det var like fint da jeg tok det opp en god stund senere. 

Det er jo litt ekstra stas å servere ting man har laget selv. Og gjerne fra egen hage. Jeg er glad vi ikke gikk så hardt til verks med "opprydding" på gården. Det gjelder å bli litt kjent med stedet og ressursene. Og det er lurt å teste ut hvor mye plommer man faktisk klarer å spise og gi bort i løpet av en sesong. Det er ikke nødvendig med en hage full av frukttrær, om de ikke blir spist. Jeg har faktisk stor tro på å være litt tålmodig. Teste det ut over flere år, og plante til der man ser man har behov. Ikke minst er det lurt å gå sakte frem for å kjenne på kroppen hvor mye tid slike ting tar. Man skal også ha tid til å luke, beskjære, plukke, sylte... 

Jeg tenker at det hele veien er en balanse mellom lysten på spiselige ting fra hagen, til det faktiske behovet. Og den finner man, bare man er litt tålmodig. 

(Vi har ikke trengt å være tålmodige en gang. Vi har jo litt annet å drive med i mens. Nå må jeg snart ta dere med på en runde rundt huset!)

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

torsdag 15. september 2016

et øyeblikk å huske

"Nå er jeg rett i nærheten. Tar jeg til venstre eller høyre etter butikken"? Dagen var klar og frisk med en ivrig sol som gjorde sitt for å trenge seg frem fra det lette skylaget.  I lei og hei hadde trekronene begynte å skifte farge. I setet ved siden av meg lå mitt kamera, og jeg var klar for en reportasjedag på landet. "Du er der snart. Ta til høyre" var svaret i andre enden. 

Mange av mine reportasjeturer starter som denne. En nokså vanlig dag på jobben altså. Men denne reisen skulle bli noe ekstra. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg kommer til så mange nydelige steder, får treffe så mange spennende mennesker og tar med meg så mye inspirasjon og minner hjem, men så er det altså noen øyeblikk som biter seg ekstra fast i hukommelsen. Det blir en sanselig opplevelse som kroppen husker. Det blir et øyeblikk man tar med seg. 

Et øyeblikk å huske.

Målet med turen var blant annet å dokumentere bruken av dette huset. Et skjønt eldhus som var flyttet, og plassert inne på tunet like ved det store tuntreeet som laget et herlig og fargerikt høstdryss på bakken. 

Dere vet høstdager. De klare og fine. Jeg nyter slike dager ekstra godt når jeg befinner meg på landet. Luften er så inderlig klar og ren her, og jeg syns jeg må ta noen ekstra dype innpust for å kjenne at den sveiper rundt dere nede og renser opp. 

Jeg kjørte ned den vesle privatveien, parkerte bilen og hilste på det som siden skulle vise seg å bli en god venn, for første gang. Hun ønsket meg velkommen og sa hun allerede hadde fyret opp i bakerovnen. Deigene stod til heving og det røyk fra pipa som fylte den klare høstluften med en følelse bare vedfyring kan gi. 

Mens det ble baket i eldhuset, gjorde jeg det jeg var kommet for; å ta bilder. 

Inne i våningshuset var det koselig. Høsten er skillet mellom kaldt og varmt. Det er friskt ute, og lunt og godt inne. Noe også tobente har vett på å nyte. Her ser dere forresten opphavet til våre katter ;O)

Da jeg etter en stund i innemiljø kom ut på tunet igjen, og nå kommer jeg til det øyeblikket som er poenget med denne fortellingen, spisset alle sanser seg. 

Det var bare å slå av på tempoet, jeg måtte tusle sakte og sanse alle inntrykk. Lydene fra bladene på bakken i møte med mine sko. Den klare og litt kalde luften som stod stille over tunet, som likevel prøvde å trenge gjennom koften min. Fargene på trekronene der oppe i lia som laget en ramme rundt det vesle tunet. De gamle tømmerbygningene som fortalte en lang historie bare ved å fortsatt være til. Røyken fra pipa som bar med seg bud om vedhogst og varme i angen som bare vedfyring kan gi. 

Og til slutt duften av nybakst over hele tunet. Den trengte seg frem og ut mellom de gamle tømmerstokkene, banet seg vei via høstbladene og fylte meg med en begeistring og inspirasjon jeg aldri har klart å glemme. 

Noen hverdagsopplevelser blir altså til øyeblikk verdt å huske. Jeg vet fortsatt ikke helt hvorfor. Jeg syns jo ikke det er vanskelig å forstå at dette var en fin opplevelse. En fin plass. Det ser jeg jo på bildene jeg sitter igjen med. Likevel tror jeg det er noe annet som også gjør at hele opplevelsen blir så unik og minneverdig. Kanskje er det min tilstedeværelse? Hadde jeg en ekstra god dag? Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske. Og det er igrunn ikke så viktig heller. Jeg kjenner bare gleden av å samle slike gode minner. Minner som er til stor inspirasjon for meg. Jeg vil jo så gjerne oppleve slike ting igjen! Denne dagen kan ikke gjenskapes, men alle sanser kan igjen oppleve å få næring i andre og lignende situasjoner. Jeg tror summen av mitt ønske om å bo på landet, nettopp er samlingen av slike gode minner. Helt tilbake i barndommen på Bestemor og Bestefars gård. Det er grunnlaget for det jeg som voksen nå vil gjenskape. På min måte. På vår måte. Med gården. Og kanskje kan vi også bidra til å skape noen sanselige opplevelser for de som tar turen innom? Kanskje kan andre plukke med seg noen gode fornemmelser, legge dem i kurven og gjenskape dem på sin egen måte? Jeg skal med glede prøve på det!

Jeg vet i alle fall at det skal bakes på klare høstdager!

*Line Brenden og familien har flyttet fra gården dere har sett bilder fra nå, men på deres nye sted har de også reist et eldhus og det dufter stadig nybaket over tunet. Følg henne HER eller på instagram: @eldhuset_no

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

mandag 5. september 2016

høst til inspirasjon

Jeg har vel ikke vært helt klar, sånn mentalt, til å nyte at høsten igjen er her. Inntil nå. For når sola står høyt på himmelen, den klare luften utvider lungene mine og naturen er i gang med nok en forvandling, ja, da har jeg ikke noe i mot det. Jeg er solgt. Det er for vakkert alt det som skal komme, til at jeg ikke skal nyte det. Og nyter det, det gjør jeg på flere vis. 

For det første er det jo bare å ta frem koftene. Ja, igrunn har jeg dem fremme hele sommeren også, men nå trenger jeg dem på en måte mer. Om høsten er liksom koftene i sitt rette element, og jeg syns de taler for seg. Du trenger liksom ikke mer pynt om du har en kofte på deg, og de andre klærne kan gjerne være litt nøytrale slik at koften får den oppmerskomheten den fortjener. Her sitter jeg da, ute i naturen, på en liten trebenk, koser meg, binder krans og nyter den klare høstdagen i "Den stille viken". Og koften jeg har på er "Frøkengårdkofte" fra Kofteboken 2. (Den på forsiden vet du.)


På denne årstiden er jo altså kransbinding en av de sakene man burde ta seg tid til om man liker naturprodukter og en aldri så liten tur ut i li og hei. Og SÅÅ enkelt kan det gjøres!

Neste utfordring er å finne et passende sted å henge kransen. Det blir ikke noe problem! 

Høsten er den ultimate tid for gode korte og lengre turer ut i skogen. Eller litt lenger opp i høyden om man foretrekker snaufjellet. Eller begge deler! Det er i alle fall utrolig hvor langt disse små føttene kan bære denne karen, og der ute mellom bladverket er det så mye spennende å oppdage. Her er han på vei over bekken etter vann - eller noe...

Apropo bladverk. Vi må ikke glemme å se opp. Opp - opp - opp! En lønn som tuntre står høyt på min ønskeliste. Ja, jeg vet. Det blir en del raking på denne tiden, men se her! Jeg syns helt klart det er verdt det. 

Høsten er tid for innsanking. Blåbær, tyttebær, krekling... Og alt kan man nyte langt inn i mørketiden når vi syns vi kanskje trenger litt trøst. Det er jo lov med pannekaker og nyrørte blåbær midt i januar også!

Jeg er overbevist. Jeg gleder meg faktisk til tiden som nå kommer. Og det føles merkelig rart, men jeg slapper mer av nå. Om sommeren holder jeg liksom så fast i den varme tiden og sommermånedene som jeg er så redd skal gå over så alt for fort. Og så gjør de det. Hvert år gjør de det. De blir borte like fort som de kom. Nå har jeg liksom ingenting å "frykte". Ikke på lang tid. Vi skal gjennom en fin høst jeg har tenkt å nyte, og så kommer vintermånedene på rekke og rad med alle gleder og bekyringer det medfører. Så dukker våren opp og jeg blir i like fyr og flamme hvert år, og så kommer igjen de tre juni, juli og august som jeg så gjerne vil ha litt ekstra ut av. Midt i alt er jeg nettopp glad for årstidene våre, og nå er jeg altså så klar for mange fine utedager i herlig høstprakt, og ikke minst har jeg tatt frem strikketøyet og stearinlysene igjen. Vi kan vel ikke ha det bedre?

I neste innlegg vil jeg fortelle dere om en høstdag jeg sent glemmer. Dere vet, de små tingene man opplever i livet som brenner seg fast. De opplevelsene der man bruker alle sansene og kroppen husker det med glede. De som er til stor inspirasjon for deg. Jeg vil fortelle dere om en slik gang i neste innlegg. 

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

torsdag 1. september 2016

det ble forside gitt!

Så ble det jammen forsidestoff i lokalavisa gitt. Dagens VTB. Moro at dette med gründervirksomhet i småskala får oppmerksomhet. Og sjekk antrekkene til jentene her! Det passer liksom med kofter når man skal treffes på en låve helt i slutten av august. 

Fra venstre: 

NATURFARGET: Silver Stag Cardigan fra Drops
BRUN OG OKER: Nancy
GRÅ OG NATUR: Stjerneruter fra Kofteboken 
GRÅ: Marius med rundt bærestykke
GRÅ: Kjøpekofte fra Silkevippa
OKER: Rose fra Kofteboken 2
- og ytterst på høyre fløy en fin gammel og BRUN en, som vi kanskje kan finne navnet på??!

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

tirsdag 30. august 2016

turnélivet starter i dag

Da starter turnélivet igjen. 

I sommer har jeg gjort andre ting, og hatt mye fri, men nå er jeg klar for en ny runde med foredraget "Den store koftejakten". Vi starter på Sørlandet. Nærmere bestemt befinner jeg meg på Froland bibliotek i kveld klokka 1800. På onsdag kveld er jeg i Fevik. 

Hvor ferden går videre derfra kan dere se i turnélisten som dere finner øverst i høyre kolonne her på bloggen.

NB! Jeg skal besøke flere steder, så følg stadig med på den oppdaterte listen.

Jeg skal altså fortelle om "Den store koftejakten". Hvordan gikk det egentlig til da kofter plutselig ble så interessant for oss igjen? Og hva førte det til? Og hvorfor i all verden traff dette oss så midt i hjertet?? Jeg forteller historien med et personlig preg og sett ut fra mine øyne. 

Med meg har jeg rundt 50 kofter. Både til dame, herre og barn. Alle modeller fra Koftebøkene. De er med for at dere skal kunne kjenne på forskjellige kvaliteter, se fargene og ikke minst prøve størrelser. 

Siden det går mot høst, har jeg i dag plukket ut bilder som viser kofter i jordfarger. Jeg syns det er helt nydelig med disse nyansene. Det er jo uante muligheter med farger når man skal strikke seg en kofte, derfor gleder jeg meg til å treffe dere som har strikket kofter fra bøkene våre, og se hvilke farger dere har valgt. Kofter kan få helt forskjellige uttrykk med forskjellige farger og garnkvalitet. Jeg gikk rett på limpinnen en gang kan jeg fortelle. Jeg så en nydelig kofte i et utstillingsvindu og kommenterte det. "Ja, det er deres kofte fra Kofteboken 1" var svaret fra butikkeieren...

Velkommen på kofteforedrag!
Hyggelig om vi ses :O)

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

mandag 29. august 2016

slik ble vårt landlige gründer treff !

Da var historiens første "Landlig Gründer Treff" gjennomført. Jeg jo, som arrangør, litt innhabil når jeg nå skal fortelle hvordan dette gikk, men vi hadde en så fin dag i går, og jeg har lyst å ta dere med gjennom dagen i ord og bilder i dette innlegget. Treffet var inspirerende på mange vis: Nye bekjentskap ble til, kontakter ble opprettet, inspirasjon og tips ble hentet ut, historier ble fortalt, fine produkter ble delt ut, god mat ble spist og forhåpentligvis reiste vi alle derifra med litt ekstra energi i lommene til videre arbeid i eget foretak!

Dagen startet oppe i bakkene hos oss. På gården. Og der ble det litt fotografering. Siden dro ferden ned i huset vi leier for en lunch-suppe og hjemmelaget flatbrød. 

Dette året var det en gjeng på 10 jenter som var samlet. Arrangerer vi et "Landlig Gründer Treff" igjen, noe vi håper (!), vil vi invitere flere med oss. For det som startet som et "vanlig treff", utviklet seg og spisset seg til jo mer vi planla og dagen nærmet seg. Vi fikk mer og mer tro på at en slik inspirasjonsdag kan være til nytte og glede for mange med egne foretak. Så nå har vi så mange gode idèer vi ikke kan brenne inne med, at jeg kan ikke skjønne annet enn at det må bli et "Landlig Gründer Treff 2017" også! Men det får vi ta siden, for nå har jeg lyst å fortelle hvem de landlige gründerne, som gjorde dagen så fin, er: 

1. Elisabeth // Selger småskalamat og tilbehør, med økologisk tvist, i nettbutikken Nabostua. Varene hennes er også å finne på Kvist i Øvrebø. (Se link lenger ned.) Elisabeth har også gitt ut bakebok, med rustikk og smakefulle oppskrifter som er enkle å få til. Den finnes også i hennes nettbutikk. // @nabostua

2. Ida og Bjørg // Disse to driver "Heggtveit gardsbutikk - Siloen" i Åsgrend/Kviteseid/Telemark. Røft, rustikt og miljøvennlig interiør er stikkord her og alt er sjarmerende pakket inn i en herlig butikk på låven til Bjørg. Varene, ja, de gjør deg like fornøyd og glad som damene bak disken er :O) I butikken selges også ferske gårdsegg fra Dale gård som Ida driver med sin mann. // @heggtveitgardsbutikk

3. Elisabeth // Driver bruktbutikken Borgen Brukt i sitt eget hjem. Det høyreiste og hvitmalte huset var tidligere kommunehus, men i dag rommer det 800 kvadratmeter store bygget midt i Seljord sentrum/Telemark både hjem og butikk. // @borgenbrukt

4. Guro // Hun bor landlig til på Øvrebø i Agder/Sørlandet. I li og hei hos dem på Musom gård, beiter det villsauer og slik får hun tilgang til varm ull og vakre skinn. Saueskinna selges både hele og i mindre deler, som feks. som sitteunderlag, hos Kvist på Øvrebø. 

5. Line // Driver interiør- og blomsterbutikken Kvist, sammen med Astri/@lonelyfarm85, i bygda der de bor. Den rødmalte butikken ligger sentralt i Øvrebø/Agder/Sørlandet og er enkel å finne. Innholdet er røft og landlig interiør fra blant annet Ib Laursen. Og så har de blomster. Fine blomster, som passer til interiøret. // @kvist_as

5. Anna og Sigrid // Sammen eier og driver jentene butikken "Om att - litt på halv åtte" og de holder til i gamle og fantastiske lokaler midt i Straumekrysset i Øyfjell/Vinje/Telemark. Her er det fargerikt og morsomt for både liten og stor. Eller for å si det som de gjør det selv: "Ein liten butikk stappa full med gode klede, interiør, bøkar og leikur!"  //@om_att

6. Liv // Jeg trenger kanskje ikke male ut akkurat dette punktet, men for evt. nye lesere: Jeg jobber som frilans journalist for livsstilsmagasinet Lev Landlig, har gitt ut Kofteboken 1 og 2, reiser rundt med foredraget "Den store koftejakten" og står bak denne bloggen. Og så har jeg akkurat flyttet på landet og er så superfornøyd med det. Slikt blir det blant annet "Landlig Gründer Treff av". Juhuu! // @livslyst

7. Janne // Denne damen bor i Seljord/Telemark og driver småskalamat-produksjon fra eget kjøkken. Det er en tid for alt og Janne har en stund vært i fødselspermisjon, men er nå klar for å sette ut i liv alle de idèer og tanker som har hopet seg opp. Tradisjonsmaten og de søte fristelsene hun klarer å trylle frem, får manges tenner til å løpe i vann. //@heggtveitkjokken

Etter en lang og dryg fotoseanse ;O), gikk ferden videre til gården der Janne bor. Etter suppen var vi mette, men kanskje bittelitt kaffetørste. Det behovet fikk vi raskt stilnet, og da vi så kakebordet hun hadde stelt i stand, følte vi oss ikke sååå mette likevel. 

Vi fikk blant annet servert deilige og ferske muffins med sjokoladebiter og jeg fikk ønsket mitt oppfylt; verdens beste karamellsaus til å helle over. Så mye man ville! ;O) Det var vel rundt der vi begynte å kjenne oss veldig gode og mette...

Da la hele gründertreffet i vei igjen. Neste stopp var Siloen - Heggtveit gardsbutikk. (Nå skal det sies at alle disse stedene ligger nokså nær hverandre, for den som stusser over at vi brukte så mye tid på å farte fra sted til sted ;O)

Selv om det var søndag, åpnet butikken for en koselig handel. Vi tok en herlig og morsom gründerprat der jentene fortalte hvordan oppstarten av butikken hadde vært, hva som var planen og hva driften gjennom disse årene har ført til - til inspirasjon for oss andre. 

En representant for lokalavisa kom. Her i hyggelig prat med Sigrid fra Om att.

Så ventet arrangørene spendt på å åpne de litt større dørene oppe på låven. Der oppe var langbordet dekket med spekemat og deilige fristelser fra mange hold. Blant annet brau og tyttebærrømme fra Skreppa og deilig setersmør fra Kråkeroe. Her skulle vi kose oss resten av kvelden. Dette var jo en slags damenes dag, men vi hadde også lagt opp til et aldri så lite overraskende herrebesøk. 

Ragnar Haugstøl fra Seljord er lokalhistoriker og folkemusiker, og entret låvebrua litt sånn utpå kvelden. Han formidlet gode historier i verseform og han fikk noen imponerte og glade tilhørere når han kvedet seg gjennom flere vakre toner fra gamle tider. Historien om enken som mistet både gård og grunn, måtte selge den eneste kua hun hadde for å fø sine barn og seg selv, men jobbet hardt både dag og natt til hun igjen hadde et hus til sin familie, gjorde inntrykk. Haugstøl mente at hun nok ville vært med oss på gründertreff om hun levde i dag. Selv om man ikke kan dra sammenligningen helt ut, er det noen likhetstrekk ved henne og gründeren som jobber både sent og tidlig for det hun har tro på.

Og det er nettopp troen på de små foretakene som gjør at vi har arrangert "Landlig Gründer Treff 2016." 

*Fordi det er nettopp en stor andel av slike firmaer som holder Norge i gang. 
*Fordi vi heier på at flere jenter skal starte sitt eget foretak. 
*Fordi det er uante muligheter i bygdene. 
*Fordi vi tror det er berikende og nyttig, og til stor glede, å knytte kontakter og inspirere hverandre ved å møtes på denne måten. 

Så tvi-tvi for et gründertreff 2017!

- og kanskje du da vil være med? Tenk litt på den du :O)

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #