fredag 17. februar 2017

fargekontraster av mange slag - hvem velger vi?

dør inn til gamlestua
Det med farger altså. Det er en utfordring. Nå er det i gangen jeg holder på. Det første rommet man kommer inn i (naturlig nok). Et rom uten vinduer, hvis vi ikke regner med overlysvinduene over døren. Her er det mange dører og mange av dem kommer til å stå åpne. Det vil si at jeg må finne en farge som harmonerer med fargene som befinner seg i de andre rommene. I dag vil mange kanskje tenke ton-i-ton. Lyse og lette farger. Og det gjør jo jeg automatisk også. Men det var jo ikke slik maleren av den gamle skolen tenkte. De som faktisk fargesatte hus på den tiden som vårt hus er bygget. Da var det andre ting som skulle stemme. 

To rom ved siden av hverandre kunne ha komplementærfarger. De fargene som ligger lengst fra hverandre i fargesirkelen. Farger som fremhever hverandre, som feks gult og blått. Eller rødt og grønt. Dette trikset er jo mye brukt i kunstmaling for å fremheve en detalj, og malerne brukte også dette i hus og hjem. 

En annen løsning var å gå for lyshetskontrast. Å velge en lys variant og en mørk av samme farge. Feks lyseblå og mørkeblå. Dette vil også harmonere godt, selv om lysheten i fargene er forskjellige. 

Det siste prinsippet var egenkontrast. Dette spilte på farger som er forskjellige, men de har likevel samme nyanse. Det beste eksempelet jeg kommer er pudderfarger. Feks pudderrosa og puddergrønt. Eller jordfarger i blått og rødt. Det gir vel en "metallisk blå" og burgunder. Det er kanskje enklere å se det for seg i klær.

*Disse tre punktene er hentet ut fra boken Praktisk fargesetting av historisk interiør - av Marte Osvoll Valderaune.
"usynlig" dør til det som skal bli spiskammers
Farger henger altså sammen på flere enn èn måte, og det er dette jeg prøver å ta hensyn til for tiden, når jeg nå skal velge farger til vårt hus. Og i skrivende stund er det altså gangen som står for tur. Jeg er i ferd med å male første strøk på panel og tømmer, og i mitt valg av kulør har jeg jobbet etter det siste punktet ovenfor; egenkontrast. (Farger som er forskjellige, men har samme nyanse.) Kanskje den feigeste, for den ligner jo mest på ton-i-ton som vi kjenner i dag... 

listene rundt døren skal kanskje få en kitt-nyanse
Jeg har ikke funnet riktig fargetone til veggene enda. Målet har vært å skape en lysegrønn farge med mye grått i. Nå er det mer en gråfarge med litt grønt i. Så det gjelder å holde tunga rett i munnen her. Planen er derfor videre, etter jeg er ferdig med første strøk, å blande inn litt mer grønt og litt gult. Så får vi se... For nye lesere, skjønner dere da altså at her blander og styrer vi mye selv...

håndspikket og diskré håndtak på døren til spiskammerset
Heldigvis ble det grei tilgang på hvitmaling i empireperioden, og folk begynte å "vanne ut" de litt mørkere fargene. Det liker jo jeg! Og nå høres det kanskje ut som vi har gjort oss til slaver under perioden vi jobber etter, og lar fullstendig smaken til de som bodde her tidligere, bestemme over oss. Det blir ikke helt slik, men det er artig å inspireres av hvordan det var tidligere. I alle fall når man vet at det ikke var helt tilfeldig hva slags farger de gikk for. Da har vi jo en hel haug å lære til og med!

På denne tiden klarte de også å fremstille blåfarge kjemisk. Fargen som bare de rike hadde hatt råd til. Nå kunne vanlige arbeidsfolk også male med den flott blåfargen. Flaks igjen! Jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten blått i huset. Kjøkkenet er blått, men det skal bli mer av det fremover, skal dere se. 

veggen man ser rett på fra utgangsdøren
Ja, sånn holder vi på da. Ikke rart det tar tid dette prosjektet kanskje... 

Nå får jeg straks stikke opp på gården og male mer i gangen. Må bli ferdig med første strøk, så jeg kan fortsette min eksperimentering. Og orker dere, tar jeg dere gjerne med videre i prosessen.

mandag 13. februar 2017

på terskelen til noe nytt

Det får bli en liten stemningsrapport fra godset som ukestart denne gangen. Det slo jo til med et fantastisk vær i helga, etter det fine snødrysset.

Et lite glimt fra min instagram-konto: @livslyst
(Trykk på bildet og du får se.)

Jeg opplever det intet mindre enn optimalt: Nybrøyta veier som snor seg så fint inn i terrenget. Natur på alle kanter, og ingen moderne eller forstyrrende elementer. Og stabbesteinene; de er jeg også så glad for. Ikke ble det bare tryggere her, men det ble også så fint. Selv når de er snødekte. 

Jeg må si det nesten kiler litt i magen å tusle rundt her på gården om dagen. Ja, sånn kiling som kommer med en skrekkblandet fryd. Det går vel opp for oss nå, mer og mer, at det er her vi skal bo. Dette stedet skal vi med årene forme slik vi ønsker å ha det. Merkelig nok får jeg assosiasjoner til barndommens sandkasse. Der vi konstruerte og lagde hele byer. Jeg får lyst å strekke armene ut og holde rundt alt sammen mens jeg sier "dette er mitt". Nå er det altså dette tunet vi skal forme. Det skal plantes, vi skal høste, spise av egne råvarer, våkne opp til den friske luften og stillheten hver dag, hente egg fra hønene, ha besøk av gode venner og familie og drikke vår kaffe utendørs... Snart starter det vi har drømt om og sett for oss så lenge. 

Med huset går det stadig fremover, og i det siste har jeg holdt på med mer maling. Veslestua og kjøkkenet har fått farger vi er fornøyd med, men nå gjenstår det å bestemme seg for resten. Jeg har holdt på i gangen og etter første strøk på en vegg, er jeg veldig i tvil. Jeg har tatt bilder og skal vise dere i neste innlegg. Det begynner dessuten å haste litt. Vi tenker at neste vinter, den skal vi møte her oppe. Det vil si at vi må få flyttet inn på gården mot sommeren. Alt kommer ikke til å være ferdig da, men vi håper og tror og mener at det skal kunne gå an å leve greit her. 

Det skal bli så godt å samle alt vårt jordiske gods her oppe. Dette er plassen vår, og her skal vi være. Håper den roen vil senke seg når vi endelig tar steget fullt ut. Det er spennende tider for en liten familie fra byen...! Siden ikke alle rom i huset vil være ferdig når vi flytter inn, må vi nok vaske ned og gjøre i stand gjesterom her oppe på stabburet igjen også. I de varme månedene er det helt supert å ligge. Tømmerveggene sørger for at det er svalt og godt når det er som varmest ute. Ja, det kan faktisk hende vi tar med oss dynene ut der selv. Om det blir for varmt i andre etasje hvor vi har tenkt å ha soverommene. 

Jammen går vi en spennende tid i møte. Målet nærmer seg. Det har gått mange år og vært en lang prosess for oss. Nå står vi på dørterskelen og kan snart tusle inn, og leve det livet vi har ønsket oss så lenge. 

lørdag 11. februar 2017

morsomt oppdrag - dette dreier det seg om

Foto: Frank Foss / STRIX / NRK
Mange av dere følger kanskje med på Anno - 2017 på NRK? Det gjør vi her i heimen da. Vi syns det er et morsomt konsept, og man får et innblikk i tradisjonelt håndverk gjennom deltagernes oppgaver og hos dem de henter kunnskap. 

Så kommer jeg til poenget med dette innlegget, (som jo bli en oppfølger av forrige innlegg): 
Det er én av disse deltagerne jeg har tatt koftebilder av. 

Hintet jeg la ut var en bylt med ... ja, det var ikke så lett å se. Men dette er vikingklær sydd i moderne tid, og om dere tar en titt opp på Anno-bildet igjen, ser dere hvem det er som har på seg blant annet denne sorte overdelen. Det er selveste "vikingen" i serien denne sesongen. 

Det er altså Anno-Ove jeg hadde med meg i blåst og snø. Det var både luftig og hutrig der ute ved sjøen denne dagen, og det var jammen godt det ikke var t-skjorter vi skulle ta bilder av. Kofter er jo tross alt varme greier. Selv om jeg tror Ove gjerne kunne hatt på seg to av det slaget. Det var uten tvil kast i seila for å si det slik. 

Om en liten stund skal jeg fortelle dere hvor bildene skal publiseres altså, og jeg har enda et par behind-the-scenes-bilder å vise her på LivsLyst også. Vi tar det litt sånn etterhvert. Jeg skal holde dere oppdatert.

fredag 10. februar 2017

morsomt oppdrag - hint 1

Denne uken har jeg vært på et artig oppdrag. Tirsdag formiddag møtte jeg opp på avtalt sted, og med denne karen dro jeg ut i snøværet for noen timer med fotografering. Bildene som er tatt skal snart publiseres, men jeg må vente til det nærmer seg litt mer før jeg kan røpe alt. Da skal jeg fortelle hvor dere vil kunne finne bildene også. I mens tenkte jeg at dere kunne få noen hint, og jeg skal lage et par innlegg med litt behind-the-scenes-bilder. 

Hint 1: En bylt med ..... ?
Dette er karakteristisk for denne karen, slik dere kjenner han. 

Og så kan jeg jo si at dette også involverer en kofte ;O)

Hva tror du dette kan dreie seg om? Dere får svaret i morgen. Da legger jeg ut et innlegg der jeg røper hvem det er jeg har tatt bilder av. Men tenk litt så lenge da ;O) Kanskje tar dere hintet?

mandag 6. februar 2017

derfor ble det rosa

Hvorfor valgte vi rosa i veslestua?

Vi holder på med fargevalg i huset om dagen. Ikke et enkelt tema. Om ikke huset er veldig stort, har det mange rom og alle skal få sitt personlige uttrykk. Helst i harmoni til hverandre, for dørene skal kunne stå åpne. Det er kanskje da enklest å tenke at man går ut fra en lys og fin farge, og finner frem til farger som ligger ton-i-ton med denne. Slik vil det være fint å se fra rom til rom. Saken er bare det at de ikke tenkte akkurat slik før, og det preger valgene vi nå gjør. For vi har ikke bare lyst å la oss inspirere av det som ble gjort i dette huset tidligere, vi vil også at det skal veilede oss. Vi tenker kanskje at de var veldig vågale før. De gikk for mørke og noen ganger sterke farger, og det kan for oss virke tilfeldig. I noen hus var det kanskje det også, men i de fleste hus der det var malte og dekorerte overflater, var det utdannede malere som hadde gjort jobben. Og da var det ikke tilfeldig hva slags farger de valgte og satt sammen. Fargeopplevelsen du fikk i et rom, tok du med deg inn i det neste. Og dette skulle altså harmonere. Det ligger altså mer tankearbeid og kunnskap bak dette enn det vi kanskje i utgangspunktet tror. 

Og tenk! Av alle ting har det vært dekormaling i vårt vesle gårdshus også. Det fant vi ut da vi tilfeldigvis reddet noen gamle panelbord ned fra en presenning på låvetaket (!), og begynte å skrape. Men altså dekormaling i et enkelt våningshus? Det skulle man ikke tro, når man tenker på de enkle kårene det må ha vært på en liten haug her oppe i disse bratte bakkene. Malte de dette selv, eller tok de seg råd til betale en ekspert? Fra de som har vokst opp i dette huset, har vi fått historier om en kjent maler som gjorde arbeidet med finstuen. Den ble malt i rosa- og gråtoner, og han satte sin signatur på et av panelbordene. Vi har søkt og lett, men mysteriet har ikke blitt oppklart, for alt som var igjen av den gamle og dekorerte panelen var fire stykk planker... Og man skulle vel hatt max flaks om det var nettopp et av disse det var signatur på.

På tross av dette fikk vi i alle fall vite hvordan det hadde sett ut i finstuen. De fire bordene ga oss en klar og tydelig forklaring på både farge og form. Sjablondekor øverst - 

- og marmorering på brystningen. 

Så kan vi kanskje tenke at det var kreativt og flott funnet på. Og det var det jo, men det var ikke maleren (uansett hvem han var) i dette huset som skal ha æren for det. Denne måten å fargesette et rom på var særs vanlig i senempire-perioden. Som jo var da vårt hus ble satt opp, i sin form, på eiendommen det nå står. (Det er jo typisk flyttet litt på før det landet her.) I moderne og velstående hjem ble det nå vanlig med tapeter, noe ikke alle hadde råd til. Sjablondekoren ble en etterligning og erstatning for dette. Marmoreringen var også en trend, og etterlignet naturlig nok marmor som navnet tilsier. Dessuten ble "gammelrosa" en motefarge, og det er absolutt ikke bare i vårt hus fra denne perioden man finner denne kombinasjonen. Snarere tvert i mot, det var saueflokk-mentalitet da som nå. Noen startet, mange kom etter og det ble en slags tradisjon. 

Med dette som bakgrunnsteppe, har vi gått i gang med å etterligne og gjøre i stand et lignende interiør i en av de små stuene våre. Originalt er det malt med linoljemaling,  og vi fortsetter i samme tralten for å få riktig uttrykk. Det er flere måter å blande til riktig farge på, men i akkurat dette rommet har jeg gått for "prøve-og-feile-metoden". Blande, blande, blande. Male prøver. Blande, blande, blande igjen, helt til riktig nyanse er oppnådd. Bildet her over viser første strøk som jeg blandet inn noe blått i. Helt feil! Jeg vet ikke en gang hva jeg tenkte på...

Da var det bare å begynne på nytt, og på andre strøk kom jeg enda nærmere og på tredje, ja da var jeg fornøyd! Noe dette siste instagram-bildet viser. Vi mangler fortsatt dekormalingen, og den skal vi nok vente en stund på. Det er så mye annet som gjerne skal gjøres før vi flytter inn. Men en dag skal det både bli tapetbord og marmor i veslestua!

Det var altså ikke helt tilfeldig at det ble rosa. 
Jeg hadde kanskje ikke funnet på det ut fra min egen fantasi, men nå som rommet stort sett er ferdig, er det spennende å innrede til denne fargen. Det er et lunt og godt lite rom, og når vi har sovet her, har vi nesten ikke hatt lyst å stå opp. Vi ser for oss dette som en ekstrastue, kanskje kombinert med litt kontor. Og får vi gjester på besøk, skal vi tilby dem en koselig og oppredd seng her inne. 

***

Jeg har lest meg opp på dette med farger i boken "Praktisk fargesetting av historisk interiør - En fortelling, en introduksjon, et verktøy" av Marte Osvoll Valderaune, og forstår at det er mye land å innta. 

torsdag 26. januar 2017

TBT slik kan du innrede kontorplassen

Jeg tar en liten throwbach thursday (TBT) fra kontoret i byhuset i dag jeg. Det er fint å se tilbake på hva slags valg vi tok, og hvordan vi innredet. Det ser fint ut syns jeg. Kunne godt satt meg ned der og jobbet litt igjen. For meg er det viktig å være i hyggelige omgivelser når jeg store deler av dagen skal jobbe hjemme på kontor. Det er viktig med godt lys, og det er viktig hvordan det er innredet. Fargene, møblene, tekstilene... Dette påvirker meg. Derfor er jeg også spendt på hvordan det vil bli på gården. Jeg kan rigge meg til på *veslestua, men fordi det er så utrolig godt lys i det som skal bli spisestue eller på kjøkkenet, er jeg spendt på om jeg heller velger å sitte der. 



Fra arbeidspulten min i byhuset, så jeg rett inn på soverommet. Veldig koselig, for det rommet blir kanskje litt bortgjemt i mange hus. Har man nye gjerster på besøk, viser man villig frem alle de hyggelige innredede rommene i hjemmet sitt, men når det kommer til soverommet blir man stående på dørstokken hvis man i det hele tatt lukker opp døren. "Her er soverommet, men det er så rotete og fælt..." Jeg forstår jo det. Ofte er det et rom man lukker døren til for å gjemme en uoppredd seng, eller klesrot. Man tilbringer jo bare tiden man sover der, så man gjør kanskje ikke så mye ut av akkurat dette rommet. Men jeg syns det er så utrolig gøy å innrede soverom. Jaja, så skal vi bare tilbringe natten der, men jammen skal det være fint alikevel. Og døren står alltid åpen. I alle fall gjorde den det i dette huset. (Her i leiehuset må vi holde døren stengt pga noen katter som gjerne vil legge seg godt til rette i en nyoppredd seng...) Og når jeg satt her og jobbet, var det jo hyggelig å få både lys og innsyn til dette rommet. Det ble en del av interiøret og trivselen på mitt kontor. På gården, får vi et kjempe koselig soverom, og jeg gleder meg som en unge til å innrede det! Dèr skal ikke døren måtte være lukket ;O)

Orden i kaoset.

Jeg har aldri hatt et kontor som bare brukes til mitt kontor. Det lyse rommet i byhuset, ble også brukt til gjesterom. Etterhvert overtok en liten baby, og jeg endte opp på trappesatsen. Ja, det var koselig det også! 


Jeg er så glad i det vevde teppet i sort og rødt forresten. Det er gammelt. Arvestykke. Gleder meg til å re en koselig seng på gården. Og ikke minst gleder jeg meg til å henge opp "elg i solnedgang". Snakk om en klassiker! Den var jeg heldig å få fra noen som en gang skulle selge ei hytte. Kjempe morsomt. Det bilde skal helt klart opp på veggen igjen. Senga her havner kanskje på stabburet. Vi får se. Det er spennende å se over de tingene man har, og å prøve visuelt plassere dem i sitt nye hjem. 

Den gamle globusen er jeg også så glad i. Kanskje ikke akkurat super til nytte lenger, men den tar igjen på sjarmen altså. Håper jeg får plass til den et lagelig sted også. Kanskje på gutterommet? Tenk når vi kommer så langt at vi kan innrede og jeg kan vise dere valgene vi tar. Vi jobber på spreng om dagen. Vi har såå lyst å flytte inn! Snart!!

Bildene jeg viser dere i dag tok jeg til et Italiens magasin som nettopp skrev om kontorplassen min.

fredag 20. januar 2017

vi har designet lev landlig-vottene!

Vi har laget Lev Landlig-vottene!
Design og idè for Lev Landlig: Lene Holme Samsøe og Liv Sandvik Jakobsen 

Det har vært bestemt lenge, men noe holder man liksom til brystet til tiden er inne. Og nå er den altså det. I disse dager kom første utgave i 2017 av livsstilsmagasinet Lev Landlig ut, og der kan de presentere sitt helt eget vottedesign:

Lev Landlig-vottene
- som de skriver i bladet: 
"Nå kan du strikke nydelige votter i Lev Landligs eget mønster! Vi har valgt garn og farger som også matcher den populære Lev Landlig-koften. Så finn fram pinner og garn, og strikk i vei!"


Lene og jeg har altså slått til med noe annet enn kofter. 
Denne gangen ble det votter i koftemønster ;O) For helt bort fra koftene kommer vi jo ikke. I den norske koftetradisjonen er det masse inspirasjon å hente, og denne gangen var det altså Lev Landlig-koften vi tok utgangspunkt i. Over her er de to fargevariantene vi har laget med striper. 


Så er det Lev Landlig-rosen. Den passer perfekt på et par myke og varme votter syns vi!

Oppskriftene til disse finner du altså i utgave 1 av Lev Landlig som er i butikkene nå. 
Og sammen med dem, kan dere lese om hva Lene og jeg tenker om vottetradisjoner, og valg av garn og farge. Håper dere vil like dem. Vi syns dette var så moro. Tenk så mye vakkert man kan lage når man henter inspirasjon i det gamle. Ja, det liker jeg såå godt. 

"Ta en tradisjon og gjør den til din egen" sier nå jeg!

*Tusen takk til Heidi Olsen som har prøvestrikket vottene for oss. 

tirsdag 17. januar 2017

kofter til folket

Da Lene Holme Samsøe og jeg holdt på med Kofteboken 2, oppdaget vi etterhvert at vi fikk noen kofter til overs. Vi hadde rett og slett blitt litt for ivrige. Klarte ikke å begrense oss. Det var jo såå mye fint vi kunne ha med. "Den får vi plass til." "Den vi ha med". Slik holdt vi på. Det endte med en liten bunke med fin-fine kofter som vi ikke fikk plass til mellom de to permene... 

Så da det ble aktuelt med et samarbeid i forbindelse med at bladet Familien gir ut et hefte om kofter nå i januar, syns vi det var en fin ting å være med på. Da kom jo koftene våre ut til folket likevel. For hva er kofter verdt om de ikke brukes av folket? Denne mosegrønne Sæterbu med rundt bærestykke er en av de du vil finne oppskrift på i bladet "Kofter" som står i butikkhyllene nå. 

Likeledes Sæterbu i original utførelse. Denne er så delikat i rene hvite og blåfarger. Jeg har mange kofter, men er det en jeg gjerne skulle hatt, så er det denne. Jeg syns den er så ren og klassisk. 

Vi har også med denne godbiten. Husfliden 15 i genserutgave. Oppskriften til alle disse koftene finner du altså i bladet "Kofter" gitt ut av Familien. I salg disse dager. 

Koftene i Kofteboken 1 og 2, og disse, er alle tuftet på de gamle og tradisjonelle mønstrene vi kjenner fra den norske historien. Forskjellen er at vi har valgt ut farger og garn vi liker. Dessuten skal det nevnes at alle oppskriftene er helt nye, og man kan strikke dem i størrelser fra XS til flere X`er L.



Og til slutt en liten bunke med Lavenda-detaljer. Vi viser koften i to fargevarianter, men det finnes uante fargekombinasjoner som hadde kledd denne koften. Alt fra lyse pasteller, til bruntoner som i Islandstrikk til knæsje farger i feks. gult. 

Da håper vi at koftene vi ikke fikk plass til i Kofteboken 2, kan komme til glede og nytte hos det strikkende folk! Fine kofter folk kan gjøre til sine egne ved å velge sine farge- og garnfavoritter. Det er herlig med disse gamle mønstrene som aldri går av mote altså. Slikt liker jeg ulidelig godt!

mandag 16. januar 2017

for første gang

Vår første natt innomhus!

Ja, rett og slett. Vi gjorde noe vi aldri har gjort tidligere: Vi sov på gården. Innomhus! Vi har sovet mye på gården når vi har vært her i ferier og i helger, men da alltid i campingvogn. Men nå har vi rett og slett kommet så langt at vi kan sove inne i huset. Helt provisorisk altså. En oppredd seng, og to madrasser på gulvet i denne veslestua ble det. Og det var superkoselig! Vi følte nesten vi var på hyttetur. Pakket med oss litt saker og ting, lekte og spiste taco. Manglet bare ludo, men det hadde vi ikke tid til. Det ble heller til at vi isolerte litt i gangen og begynte å legge gulv der også utover i nattetimene. 

"For første gang, for første gang
det giver mangen småting rang."

Henrik Wergeland
- og jeg sier meg enig ;O)

Og selv om vi ikke er helt ferdig, så er det så utrolig mye bedre enn da vi kom. Da var det faktisk hverken gulv eller tak i det som nå brukes som en liten stue. Vi så rett opp i taket. I andre etasje! I dag er vi i full gang med å ferdigstille et bad der oppe, men det får vi ta en annen gang. Thomas ser litt pjusk ut på sorthvitt-bildet her, og med rette kanskje... Det har vært og er mye jobb med dette huset, men vi tar stadig skritt i riktig retning og er absolutt ved godt mot nå. 

Dette rommet er kun midlertidig møblert. Vi trengte en seng her, litt oppbevaring og et spisebord. Så får vi se hva det blir senere. Det mangler fortsatt litt maling, siste gulvbord og lister her inne. Øverst på panelet skal det dekormales, og brystningene skal få marmorimitasjon. Tømmerveggen skal få en jevnere farge, og gulvet skal linoljesåpes. Men det duger til oppholdsrom for oss nå. Et sted vi kan spise, leke og kose oss. Og altså nå overnatte. Når vi lukker døren, glemmer vi litt at verden er uferdig på utsiden. 

For det er den jo. I det vi stiger over dørstokken fra veslestua til gangen, blir den realiteten veldig tydelig igjen. Enn så lenge. I helga begynte vi som sagt å legge gulv her også!

Og den vesle jobbegutten, som fikk ordentlig hammer i julegave, er med og fremskynder prosessen. 

Det skal bli så godt å få gangen nogenlunde ferdig nå. Her inne skal vi beholde en del av tømmerveggene fremme i lyset. Gleder meg veldig til å male dem og få på plass lister rundt dørene. Og ikke minst (!!) legge koselige ryer på gulvet, henge opp litt på veggene og sette inn skapet igjen. Oioi... Det blir faktisk også snart en realitet!

Å sitte her ved vindusposten gir lyst på mer. Natthimmelen var lys og fin der rett på utsiden. Med blinkene og klare stjerner som føles så nærme her oppe. Og fullmånen som kaster skygger fra stabburet og ut på jordet. Etter en god natts søvn ble det frokost i morgenlyset her ved den slitte treplaten. Etterhvert vil måltidene bli flyttet inn i andre rom, men jeg vil fortsatt ønske å sitte her med utsikt over tunet. Kanskje blir det her jeg skal sitte og jobbe med mitt kontorarbeid? Tiden vil vise, nå har vi i alle fall testet ut at det er en trivelig plass i et koselig rom. Og vi gleder oss til fortsettelsen.