mandag 16. januar 2017

for første gang

Vår første natt innomhus!

Ja, rett og slett. Vi gjorde noe vi aldri har gjort tidligere: Vi sov på gården. Innomhus! Vi har sovet mye på gården når vi har vært her i ferier og i helger, men da alltid i campingvogn. Men nå har vi rett og slett kommet så langt at vi kan sove inne i huset. Helt provisorisk altså. En oppredd seng, og to madrasser på gulvet i denne veslestua ble det. Og det var superkoselig! Vi følte nesten vi var på hyttetur. Pakket med oss litt saker og ting, lekte og spiste taco. Manglet bare ludo, men det hadde vi ikke tid til. Det ble heller til at vi isolerte litt i gangen og begynte å legge gulv der også utover i nattetimene. 

"For første gang, for første gang
det giver mangen småting rang."

Henrik Wergeland
- og jeg sier meg enig ;O)

Og selv om vi ikke er helt ferdig, så er det så utrolig mye bedre enn da vi kom. Da var det faktisk hverken gulv eller tak i det som nå brukes som en liten stue. Vi så rett opp i taket. I andre etasje! I dag er vi i full gang med å ferdigstille et bad der oppe, men det får vi ta en annen gang. Thomas ser litt pjusk ut på sorthvitt-bildet her, og med rette kanskje... Det har vært og er mye jobb med dette huset, men vi tar stadig skritt i riktig retning og er absolutt ved godt mot nå. 

Dette rommet er kun midlertidig møblert. Vi trengte en seng her, litt oppbevaring og et spisebord. Så får vi se hva det blir senere. Det mangler fortsatt litt maling, siste gulvbord og lister her inne. Øverst på panelet skal det dekormales, og brystningene skal få marmorimitasjon. Tømmerveggen skal få en jevnere farge, og gulvet skal linoljesåpes. Men det duger til oppholdsrom for oss nå. Et sted vi kan spise, leke og kose oss. Og altså nå overnatte. Når vi lukker døren, glemmer vi litt at verden er uferdig på utsiden. 

For det er den jo. I det vi stiger over dørstokken fra veslestua til gangen, blir den realiteten veldig tydelig igjen. Enn så lenge. I helga begynte vi som sagt å legge gulv her også!

Og den vesle jobbegutten, som fikk ordentlig hammer i julegave, er med og fremskynder prosessen. 

Det skal bli så godt å få gangen nogenlunde ferdig nå. Her inne skal vi beholde en del av tømmerveggene fremme i lyset. Gleder meg veldig til å male dem og få på plass lister rundt dørene. Og ikke minst (!!) legge koselige ryer på gulvet, henge opp litt på veggene og sette inn skapet igjen. Oioi... Det blir faktisk også snart en realitet!

Å sitte her ved vindusposten gir lyst på mer. Natthimmelen var lys og fin der rett på utsiden. Med blinkene og klare stjerner som føles så nærme her oppe. Og fullmånen som kaster skygger fra stabburet og ut på jordet. Etter en god natts søvn ble det frokost i morgenlyset her ved den slitte treplaten. Etterhvert vil måltidene bli flyttet inn i andre rom, men jeg vil fortsatt ønske å sitte her med utsikt over tunet. Kanskje blir det her jeg skal sitte og jobbe med mitt kontorarbeid? Tiden vil vise, nå har vi i alle fall testet ut at det er en trivelig plass i et koselig rom. Og vi gleder oss til fortsettelsen.

fredag 6. januar 2017

lag lettstrikket og rask barnegenser

Jeg har drevet med litt strikkerier på nyåret. Ja, rett og slett tar det ikke lenger tid å strikke en barnegenser i tykt garn enn en liten uke. Sikkert noen som ville gjort det mye raskere, (eller senere), men det er jo det samme. "Ingen kommer til å sprørre hvor lang tid det tok, men de kommer til å spørre hvem som strikket den"- sa alltid mamma til meg når jeg hastet av sted fra feil og mangler jeg ikke gadd å rekke opp. Uansett. Denne genseren er utrolig enkel å strikke og etter fem minutter med strikkepinner som har ligget i ro, klør det jo i mine strikkefingre igjen. Man må liksom i gang igjen med det samme. Å strikke blir nesten som å sette seg ned for å spise. Det er noe utrolig tilfredstillende ved det. Men nå roter jeg meg langt ut på viddene her, for jeg hadde egentlig tenkt å bare vise dere mitt siste strikkeprosjekt. 

Det startet med at jeg fant en fint garn på Straumebui i Øyfjell (Vinje). Denne brunfargen er nydelig syns jeg, og så liker jeg så godt "tweed-følelsen". Plagget blir så levende da, med disse spettende. Det ser kanskje mer naturlig ut. Ikke så glatt og strøkent. 

 Brunfargen var forresten veldig lik fargen vi valgte til koften Dale 132 i Kofteboken 2. 

*Oppskrift til koften Dale 132 finnes i boken Kofteboken 2
Bøkene kan kjøpes i bokhandlere over det ganske land, hos Husfliden, i garnbutikker og andre relevante forhandlere. Dessuten finnes bøkene våre på biblioteket. De kan også bestilles fra oss direkte. HER

Det er Dale 132 som ligger på kjelken her under den nye genseren jeg har strikket. Tenker at begge disse to er herlige plagg å kle på ungen vår både under lekedressen og ikke minst la han bare tusle rundt i deilige og myke hjemmestrikkede plagg når våren kommer. Det gleder jeg meg veldig til kjenner jeg. Våren og varmen mener jeg. 


Denne genseren... Det er vanskelig å ikke si kofte kjenner jeg ;O)... Fordi jeg er så vant til å skrive nettopp det, men også fordi jeg har strikket denne etter et koftemønster. Jeg har bare gjort den ensfarget. 


Et perfekt utgangspunkt er nemlig koften Dale 177 (og da forstår dere symbolet i den vesle tavlen på det øverste bildet bedre) fra Kofteboken (1). Denne på dette bildet. Veldig skjønn med det enkle mønsteret den også syns jeg, men denne gangen ville jeg la tweed-mønsteret tale for seg. Ellers er det akkurat samme greia, og jeg blir altså fristet til å kalle den nystrikkede for kofte... Men jeg skal la være... hihi.

*Oppskrift til koften Dale 177 finnes i boken Kofteboken (1)
Bøkene kan kjøpes i bokhandlere over det ganske land, hos Husfliden, i garnbutikker og andre relevante forhandlere. Dessuten finnes bøkene våre på biblioteket. De kan også bestilles fra oss direkte. HER

Raglan - en superenkel og genial måte å gjøre ermer på. Her er det ingen montering. Bare tur og kjør. 

Spørs om det ikke må bli en genser til etterhvert. Kofter og gensere er noe Lille bruker hver dag. Og jeg går gjerne for jordfarger en annen gang også. 

Men først er det et annet lite prosjekt på gang. Kanskje jeg må vise dere det også?

onsdag 4. januar 2017

kjøkkenet har fått farge

For den som tror jeg har sunket i jorden, vil dette innlegget bli oppklarende. Det har vært jul. En deilig jul. Med dager pakket inn i familieselskaper, gode og mektige middager, og masse avslapping. Det har vært utrolig godt å stenge av kontakten med den store verden, og bare krype inn og være til i sitt egentlige liv. Og før vi inntok avslappings-sonen totalt, stod vi ekstra på oppe på gården. Og det er dette jeg har lyst å vise dere. At det fortsatt går fremover i huset. At vi snektret og malte oss inn mot juledagene. 

Så la oss stige inn...
- i kjøkkenet

Det å fange den fargen man ønsker kan være en aldri så liten utfordring. Det finnes så mange nyanser å velge i. De små lappene på et fargekart har vanskelig for å vise hvordan det egentlig vil bli på en stor overflate, i lyset fra et vindu og mot de andre fargene i rommet. Man må rett og slett ofte prøve seg litt frem. Hvis man ikke har skikkelig flaks første gang. Vi maler i tillegg med linoljemaling, og har ikke de samme mulighetene til å be om en fargekode hos en forhandler i nærmiljøet. Vi må blande selv. Men så er det nettopp det som gjør det så spennende! Da får vi plutselig helt nye farger. Farger som ikke har navn eller nummer. Mangler du litt "kulde" eller "varme" i fargen, blir det noen dråper sort eller rødt til. Jeg må konsentrere meg skikkelig når jeg står og rører, og har Ittens fargesirkel tett oppe i hukommelsen. Godt vi hadde litt fargelære på skolen. Det er ikke like komplisert hele veien. Fargen jeg nå maler med, er kun blandet ut med hvitt i flere omganger for å få den rette nyansen. 

Det er i kjøkkenet vi holder på om dagen. Og det blir i blåskjær denne gangen også. Men fargen er ikke ren blå. Noen ganger skinner det i grått, andre ganger i en anelse grønt. Det blir så fint å få opp kjøkkeninnredningen og interiøret i dette rommet. Det er i grunn først da jeg virkelig merker om jeg vil trives med denne fargen. Men det skal sies at det ser veldig bra ut så langt! (Ps! Lyset i disse bildene viser en større farge-forskjell enn det egentlig er.)


Siden det er færre originale bygningselementer i dette huset enn vi kunne ønsket oss, tar vi i alle fall vare på så mye som mulig av det som er. Et eksempel er det gamle og gulmalte taket i kjøkkenet. Her har vi kun dratt ut en haug med spiker. Taket skal ikke pusses og males, men få fortelle sin historie med spor etter ledning og lampe i taket. Jeg må bare blande til en lignende farge for å male helt i ytterkantene som dere ser. Over døren der. Så er jeg litt i tenkeboksen på hva vi gjør med de brede og foreløpig umalte listene som går rundt i hele rommet. Blir de hvite som bærebjelkene? Maler vi de også gule slik det har vært en gang? Eller går vi for en helt annet nyanse? Ja, den som følger med, får jammen se. For ikke vet jeg enda heller. 

Men jeg må bestemme meg fort, for nå vil vi komme et godt stykke på vei med dette kjøkkenet vårt, og det i nær fremtid! Jeg tror dette blir et godt rom å jobbe og kose seg i. Vinduer på to vegger gir godt arbeidslys ved kjøkkenbenken, og vi kan følge med på det som måtte være av liv og røre på tunet. 

Og når dette vinduet blir ferdig oppusset og rent, vil jeg nok ønske å ta en aldri så liten titt ut her i blant også ;O)

Dette blir nok en milepæl i livene våre, og vi gleder oss veldig. Vi har bikket et nytt år og verden går mot vår igjen, og vi skal jobbe hardt for å gjøre huset beboelig i månedene som kommer. Det har skjedd mye spennende de siste årene. Thomas og jeg bestemte oss for å leve sammen på livets landevei. Vi kjøpte oss et lite gårdstun. Vi fikk barn. Vi flyttet på landet. Og nå gjenstår det som faktisk er målet: Å flytte inn på den vesle gården vår. Dette har vi sett frem til lenge. Å bo i et slikt autentisk miljø. Vi har et stykke igjen, men aldri har vi vel vært så nærme som nå!

tirsdag 13. desember 2016

ta en tradisjon....

Lenger ned i innlegget finner du oppskriften på mine lussekatter. 

I slutten av middelalderen var 13. desember det lengste døgnet i året. Den dagen da man trengte litt ekstra lys i vintermørket. Så kunne man sagt en hel del om Lucia, en romersk jomfru som døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden, som kanskje er opphavet til det alt sammen, men det er artigere, syns jeg, å ha fokus på hva dette ble for en tradisjon for oss nordmenn. Dette ble nemlig en natt "da dyrene i fjøs og stall kunne klage sin nød og utålmodighet til hverandre" står det i boken Folketro av Ørnulf Hodne. - Lussinatt er lang, sa kua. - Hun er som to, sa væren. Og over hele Norden begynte den egentlige juleperioden nettopp denne lussinatt. Da måtte tresking og spinning være unnagjort, og baking og brygging i gang. Hodne skriver videre at Lussi opptrer som regne arbeidstilsynet som konrollerte om julekosten ble laget og fristene overholdt. Var de ikke det, fikk det konsekvenser. Ja, det kunne hende at hele skorsteinen gikk i tusen knas. Det var nemlig ned gjennom den hun tittet for å få med seg hva som foregikk, og ble hun ikke fornøyd, rev hun like godt av den øverste delen av pipen. Nei, det kan ikke bare ha vært greit å feire jul på den tiden...

I dag tenker vi kanskje mer på Lucia-feiringen som en del av årsplanen til barnehager og småskoletrinnet. Da jeg jobbet som lærer var det i alle fall fast innslag at et hvitkledd Lucia-tog kom vandrende gjennom klasserommene med sang og lussekatter. Kjempe koselig! For sånn har det jo blitt. Vi har ingenting å frykte lenger. Det har gått over til ren og skjær kos. Og det er jo godt. For både puls og gane. 

"Ta en tradisjon og gjør den til din egen."

Jeg tenkte at også jeg skulle lage lussekatter i år. Vi har ikke hatt noen tradisjon for dette her hjemme, men nå som Lille har blitt tre år, og vi er i full gang med å lage koselige juletradisjoner for han, falt jeg for fristelsen. 

Men... det ble en litt annen utgave enn de tradisjonelle gule med rosiner:

* Jeg laget min egen "sving" på dem - fordi jeg likte den formen.
*De ble ikke gule - fordi jeg ikke hadde safrankrydder tilgjengelig, og jeg gjerne ville bake uten å gå i butikken først. Impulsiviteten lenge leve. 
* Jeg hadde ikke i rosiner - fordi jeg ikke er så glad i det. 
* Jeg penslet ikke med egg til slutt - fordi jeg liker denne mer røffe og matte overflaten. Det ble heller et lett meldryss over før de gikk inn i ovnen.

Og sånn kommer vel nettopp nye tradisjoner til? Man tar en tradisjon og gjør den til sin egen. Nå vil jo tiden vise om dette virkelig blir en ordentlig tradisjon her i heimen, men slik ble det i alle fall i år, og lussekattene, ja de smakte godt de. 

Oppskrift

1 kg hvetemel
150 g sukker 
1 ts salt
1 pose tørrgjær

150 g smør
ca 6 dl melk

Det tørre blandes med det våte. Lag deg en god og smidig deig. Heve i ca 45 min i bolle, med plast over, til deigen har blitt dobbelt så stor. Bake ut og etterheve i ca 15 minutter. Strø over et lett dryss med mel. Stekes i ca 10 minutter på ca 200 grader.

torsdag 8. desember 2016

TBT - helt hit

Det er torsdag og TBT igjen, og i dag har jeg lyst å se meg tilbake. Vår reise så langt. År for år. Prosess for prosess. På den vesle gården vår. Helt hit. Til i dag.

Vinteren 2012 - den første julen kunne jeg pynte med fuglenek og røde epler i bislaget. Litt langt i fra, så det ikke så værst ut, men sannheten var noe ganske annet. Huset hadde ikke tak, alle materialer var revet ut på innsiden, og det manglet både gulv og himlinger... Som nødløsning, før snøen la seg, la vi et provisorisk bølgeblekktak på. Vindskier og alt annet nødvendig for et solid tak fantes ikke, og det var bare å håpe at det skulle bli like idyllisk, som dette bildet tilsier, gjennom hele vinteren. Slik ble det ikke...

Jeg hadde vært hos ei venninne i nabobygda, og tenkte å stikke en liten tur opp til gården før jeg kjørte ned til byen igjen. Jeg gikk over jordet og syns jeg skimtet en slags pipe på taket der i halvmørket. Jo nærmere jeg kom, jo mer ble jeg sikker på hva som hadde skjedd. Stormen Dagmar eller Emil, som jeg tror de ble kaldt det året, hadde herjet fritt og revet med seg syv takplater. Det sluddet den kvelden og i andre etasje hadde det laget seg til en riktig fin haug med våt snø. Det var ikke så mye jeg kunne gjøre den aktuelle kvelden, utenom å ringe litt stresset til Thomas ;O), men noen dager dro vi opp igjen begge to og fikk orden på kaoset. 

Vinteren 2013 - nye og midlertidig takplater lappet på såret, og nede i byen la vi planer for å lage skikkelig tak på huset vårt så fort varmen igjen gjorde sin entré. 

Sommeren 2013 - når vi først var i gang, tok vi hele jobben med å få en stødig grunnmur, lappe inn tømmer og bytte ut der det var nødvendig, for ikke å snakke om å skaffe seg et skikkelig solid tak. Med gammel teglstein ja, for ikke å glemme "vindtette" vindski. Nå skulle vi ikke risikere flere overraskelser etter stormer. Vi var på gården mer eller mindre hele denne sommeren. Bodde i campingvogn, en liten spire i min mage vokste til og vi koste oss og så at dette kunne bli et fint sted å bo. 

Vinteren 2013 - ble det stille oppe i bakkene. Vi hadde fått en skjønn liten sønn og var superopptatt på vår kant. Nede i byen. På dette bildet ser det ikke akkurat ut som vi har brukt månedsvis på fiksing av dette huset, men nå stod det vesle våningshuset faktisk både støtt og godt. 

Sommeren 2014 - kom og vi brukte tiden for det meste til å kose oss. Og så hadde jeg satt i gang prosjektet med Kofteboken, og miljøet her oppe var ypperlig bakgrunn for de tradisjonelle koftene, og det ble en hel haug med fotografering den sommeren og høsten. Samtidig tenkte vi videre på hva vi ville med denne plassen. For oss var det alvorlig å ta steget å skulle flytte fra alt som var kjent og kjært nede i byen, og vi hadde aldri ønsket oss dette som feriested... Høsten kom med mange tanker og samtaler, og i løpet av vinteren bestemte vi oss for å hoppe i det. Skulle vi noen gang bli ferdig med dette prosjektet, var det nå på tide å flytte til Kviteseid. 

Dessverre ikke inn i dette huset. For når våren 2015 kom, med sin blomstring i li og hei, får man jo tro på at alt vil gå bra! Vi var på gården så mye vi kunne, samtidig som vi gjorde klar huset i byen for salg. En veldig spennende tid der vi pendlet mellom det uvisse som lå foran og det trygge vi skulle dra fra. Det er lov å ta to tanker i hodet på en gang, og slik var det for oss i denne tiden. Det var både trist og kjempe spennende på en gang. 

Sommeren 2015 - flyttet vi inn i leiehuset litt lenger nede i bygda. Et hvitmalt, praktisk og koselig hus fra 40-tallet. Jeg var veldig spendt på hvordan det ville bli å bo midlertidig i et hus som ikke er vårt. Hvordan skulle det gå med interiørfokuset og interessen min for å innrede og skape et hjem? Det var jo bare å sette sofaen og spisestuen på den plassen som passet best, og der har de stått siden. Nå 1,5 år etter er jeg overrasket at det går så utrolig greit. Vi har det veldig godt her, og samtidig kan vi glede oss stort til det som nå nærmer seg med litt større skritt enn tidligere.

Vinteren 2016 - Huset nede i byen var solgt, alt verktøy var flyttet opp hit og vi var klare til å sette i gang!

Hvor begynner man egentlig, når tingenes tilstand er dette? Puh... Vi fikk et klokt råd med oss på veien: Lei inn hjelp i starten, så kommer dere godt i gang. Det gjorde vi. Å grave ut gammel sand, stein og leire er ikke akkurat motiverende arbeid. Ikke å trille inn over 1 tonn med grus igjen heller... Da var det godt å være flere. 

Sommeren 2016 - kunne vi sette i gang å kle huset. Denne gangen også med litt innleid hjelp. Huset har aldri vært kledd på annet enn veggen inn mot tunet. Med ny kledning hele veien, kunne vi isolere (med trefiberisolasjon) fra utsiden. Så fikk vi beholde størrelsen på rommene inne. Nå gleder vi oss bare til at vær og vind skal gjøre sitt med treverket, slik at det får en mer røff og riktig farge. Til slutt vil det faktisk bli like mørkt som stabburet vi øyner til venstre i bildet. 

Vinteren 2016 - daaaa har vi kommet hit! Panel er på vei opp i flere rom. Noe er også allerede malt og helt ferdig. Gulvbord er saget til og ligger for tørk. Maling blandes, og endelig kommer idéer og tanker om innredning og hvordan vi faktisk ønsker å ha det her i det vesle gårdshuset vårt. Siden vi har valgt å gjøre dette over så lang tid, har det føltes nesten som utopi at vi faktisk skal kunne tusle rundt på sokkelesten her inne uten å dumpe ned i leirehull eller snuble i ledninger. Som dere vet har vi allerede tent opp stearinlys i vinduskarmen og hadde gode luncher her. Jeg viser dere kun et sorthvitt til slutt, og jeg skal vise dere mer snart. For det er mer på gang, og i morgen drar jeg ned til byen for å kjøpe mer linoljemaling. Så skal det blandes, og jeg skal finne den rette nyanse før jeg gyver løs på kjøkkenet!

mandag 5. desember 2016

gulv på gang

I forrige uke kom materialene som skal bli gulv i huset vårt. Hurra! Det går med andre ord stadig fremover på husbyggingsfronten. Til nå har vi hoppet fra planke til planke der inne. For ikke å snakke om alle hindere på veien: Verktøy, isolasjon, panel i store stabler, ledninger... Det skal bli så godt, og så utrolig gøy, å få ordentlige gulv i huset. 

Gulvbordene har tre bredder, og det var jammen litt styr å sortere, regne ut og ha kontroll på hvor mange av hver størrelse som skal til hvert rom. Thomas har heldigvis gjort slikt før, og jeg kunne i grunn bare overlate akkurat dette til han. Så gjorde jeg meg heller bedre som bære- og sorteringshjelp. 

Da vi kom til gards var nesten alle gamle gulvbord revet ut. Det var et nokså tomt og rasert lite skall av en bygning, men av flere grunner var det denne plassen vi falt for. Hadde huset vært intakt, hadde vi nok bodd her for lenge siden, men nå får vi i alle fall både et varmt og godt hus før vi flytter inn. Materialene til gulvene er bestilt fra en lokal sag her i Vest-Telemark. De skal være av god kvalitet, de er tykke og hver planke veier mye. Det kjente jo bærehjelpen ;O) 

Jeg kan nesten ikke forstå at vi nå skal få gulv i hele huset. Etter å ha hatt jordgulv og siden murgulv så lenge, blir det så utrolig godt å få dekket alt til og skaffe oss fine overflater der inne. Da blir det jo snart et hjem da!

En liten kommentar til vinduene på denne gavlveggen: Vinduet til venstre er til badet. Det er ferdig. Vinduet til høyre er til et soverom, og det skal males et strøk til før det skrapes. Så er det ferdig også. Det er forklaringen. 

Hvert bord ble kuttet til i riktig lenge, båret inn i rett rom, lagret bunkevis etter størrelse, og nå skal de få ligge en liten stund til for en liten ettertørk. Sååå blir det gulver!

Ps! Legg merke til at det er gardiner i vinduet. 

Under gulvene skal vi isolere med trefiberisolasjon. 

Se se! Vi sitter inne!

Thomas og jeg har hatt noen fine dager på gården og stullet med dette. I pausene har vi tatt av oss skoene, kokt oss kaffe og spist mat i veslestua. Ja, nå er faktisk et rom neeesten helt ferdig! Med malt tak og vegger, og gulvet er på plass her inne. 

(Da kalte vi rommet for biblioteket. Nå ble det plutselig naturlig å si veslestua. Så får vi se hva det blir etter som bruksverdien endrer seg fremover i tid.)

Her inne i veslestua har vi satt på en elektrisk ovn, så det er godt og varmt. På gulvet ligger det en fillerye og i vinduet har jeg altså hengt opp gardiner. Dere skal få ser mer siden, om dere har lyst. Det kommer, det kommer. 

lørdag 3. desember 2016

i dag - i dag !!

Jeg har liksom ikke kommet helt i julemodus enda. Det er jo ingen bråhast akkurat, men det er hyggelig å komme litt i stemning nå som det er desember syns jeg. Og nå tror jeg at jeg har funnet den beste medisinen: Et godt gammeldags julemarked! Fra klokka 1200 i dag, befinner jeg meg nemlig på denne gården igjen. (Jeg var her i fjor også.) Det er duket for nok et landlig julemarked på Ormbrek i Høydalsmo/Vest-Telemark, og jeg gleder meg til å klatre opp de snødekte bakkene her oppe i lia. 

Sammen med mange andre i samme ærend, står jeg nemlig på stand skjønner dere, og jeg skal selge Kofteboken (1) og Kofteboken 2. (Kontantsalg og Vipps!) Her har jeg kun bilde av bok 1, men jeg har altså med begge utgavene.

Og siden det nærmer seg jul, har Sandvik&Samsøe (forlaget vårt) rett og slett bestemt seg for å slå til med en knall jule-tilbudspris:
  
Kommer du innom i dag, får du Kofteboken (1) og 2 til kr 300,- pr stk.  Ordinærpris kr 369, pr stk.-
Får du lyst på begge bøkene, skal du jammen få dem til kr 560,- til sammen! Ordinærpris kr 738,- til sammen.

Kanskje kan koftebøkene være et julegavetips til den som har alt?
Jeg skriver i alle fall gjerne en liten hilsen til mottakeren :O)

Dessuten tar jeg med meg mange av koftene fra bøkene slik at folk kan se, kjenne og kanskje prøve de forskjellige modellene. Tar du også turen, er det kjempe koselig om du kommer bortom og skravler litt.

Har du lyst å ta deg en tur?

Slik finner du frem: 
* Kommer du fra Vinje, Dalen, Høydalsmo....
Ta til høyre i avkjøringen til Lundevall(/Dalane/Kviteseid.)
Kjør under broen og parkér, følg så straka vegen til gards. 

*Kommer du fra Bø, Seljord, Morgedal...
Ta til venstre etter Mostøyl-tunnelen,
inn avkjøringen til Lundevall (Dalane/Kviteseid.)
Kjør under broen og parkér, følg så straka vegen til gards.

Gården ligger høyt og fritt, og det er et lite, men sjarmerende (!), stykke fra parkeringen til tunet. Om du ikke ønsker å ta beina fatt (noe som er helt overkommelig), kan du velge å ta en aldri så liten reise i tid på veien opp. Arrangørene tilbyr nemlig hest og slede som transportmiddel fra parkeringsplassen og opp til tunet. Som bildet tilsier, har vi vært borte i denne hesten og sleden tidligere. Det ble en reise verdt å huske det. Med dombjeller, varme skinn, snø på alle kanter, hestepust og vind i håret. Ja, jeg nevnte vel dombjellene? ;O) Ah!

Nå tror jeg i alle fall at jeg så smått kommer i julestemning!

torsdag 1. desember 2016

TBT julekalender-tips

Da er vi i gang igjen. Det er 1. desember. Tenk, julen er skikkelig på vei. Nedtellingen er i gang og kalenderen skal opp. Men det er ikke bare den første i måneden, det er også torsdag, og det betyr TBT (throwback thursday) her på bloggen. I alle fall denne torsdagen. Og det passer i grunn grulig godt, for jeg har nemlig tenkt å lage akkurat samme kalender som i fjor. Dels fordi at plutselig er dagen her, men også fordi vi liksom holder på å lage hyggelige juletradisjoner for 3-åringen her i huset, og kanskje, kanskje vil han huske de brune posene som hang på rekke og rad fra i fjor.

*Se flere TBT-innslag HER.

Er du også litt sent ute, er dette en enkel og hyggelig måte å lage en kalender på. 
Slik kan det gjøres: 

Finn frem 24 papirposer. I samme eller forskjellige størrelser. Det kan bli like sjarmerende begge deler. Har du ikke poser, har du kanskje noe gråpapir som kan gjøre samme nytten. 

Finn en kokesjokolade i kjøleskapet (eller kjøp på butikken ;O) og del opp i biter. I år blir det til og med 70 %. Hehe. Det er det jeg har tilgjengelig nå. Har spist litt av den selv også, så får fylle opp i resten av posene i dagene som kommer. Det er jo bare "luke 1" som skal åpnes i morgen ;O) Det virker kanskje kjedelig dette? Jeg syns ikke det. Jeg husker så godt spenningen og gleden hver morgen i adventstiden da jeg selv var barn. Det første jeg gjorde, før frokost og alt, var å åpne en luke i sjokoladekalenderen min. Du vet, en sånn en med små luker man får kjøpt i dagligvarebutikker.  Det var helt topp! En liten smak hver dag, men mest av alt bestod lykken i å telle antall luker som var igjen og dermed se selve julaften nærme seg skritt for skritt. Når jeg nå skriver om dette, kan jeg fremdeles kjenne sitringen i magen. Dette var førjulsforventning på høyt nivå, og denne enkle gleden har jeg rett og slett lyst å videreføre til min egen sønn.

Derfor putter jeg inn en liten sjokoladebit for hver av de 24 dagene og "låser" posen med en treklype.

Så får jeg, som voksen, glede av å finne frem de fine "juletallene" jeg har kjøpt for flere år siden, som gir meg den gode førjulstemningen. 

I dag henger altså julekalenderen på samme på plass som i fjor; mellom de to stuene i leiehuset. Så må det nevnes til slutt at en liten forandring blir det: Jeg har ikke hengt posene så nærme ovnen som jeg gjorde i fjor. Flere av sjokoladene måtte nemlig spises ut av posen fordi de hadde smeltet av sprengvarmen fra den vedfyrte etasjeovnen... hihi. 

Da er det bare å glede seg da. Før frokost skal jeg leie en 3-åring ned i stuen, lete etter og plukke ned luke 1 og se han sette seg ved bordet med sjokolade i munnvikene. Jeg tror det skal bli en fin første desember!

*Lyst å se mer julestoff her på LivsLyst? Trykk deg inn LIVSSTIL og CHRISTMAS oppe i menylinjen.